Scientologi-teknologi omfatter den faktiske forklaringen på at folk plutselig og relativt uforklarlig forlater aktiviteter, jobber, steder og områder. Disse tilfellene av å forlate noe kalles blow-offs.

Dette er en av de tingene Mennesket trodde det visste alt om og derfor aldri brydde seg om å undersøke. Likevel er det dette, blant alle andre ting, som gav det flest vanskeligheter. Mennesket var fornøyd med den forklaringen det hadde på alt sammen, men denne forklaringen skar likevel ikke ned på mengden av vanskeligheter som kom fra følelsen av «å måtte dra sin vei».

Mennesket har for eksempel vært desperat over de høye skilsmissetallene, det store gjennomtrekket i bedrifter, uro blant arbeidere og mange andre ting som alle stammer fra den samme kilden – det at noen plutselig eller gradvis forlater noe.

Vi ser en person som har en god jobb, som antakelig ikke vil få noen bedre, og som plutselig bestemmer seg for å dra av sted, og reiser. Vi ser en hustru med en helt god ektemann og familie, som plutselig drar i vei og forlater alt sammen. Vi ser en ektemann med en pen og tiltrekkende hustru som slår i stykker affiniteten og drar sin vei.

Mennesket forklarte dette for seg selv ved å si at det ble gjort ting mot det som det ikke ville tolerere, og derfor måtte det dra sin vei. Men dersom dette var forklaringen, trengte mennesket bare å gjøre arbeidsforhold, ekteskapsforhold, jobber, kurs, opplæringsprogram osv. helt fortreffelige, og problemet ville være løst. Men tvert imot viser en inngående undersøkelse av arbeids- og ekteskapsforhold at en forbedring av forholdene ofte øker mengden av blow-offs, som man kunne kalle dette fenomenet. Antakelig oppnådde herr Hershey (berømt for sjokoladeplater) de fineste arbeidsforholdene i verden for sine fabrikkarbeidere. Likevel gjorde de opprør og skjøt til og med mot ham. Dette førte i sin tur til en industriell filosofi om at jo verre arbeidere ble behandlet, desto villigere var de til å bli – hvilket i seg selv er like usant som at jo bedre de blir behandlet, desto raskere forsvinner de.

Man kan behandle folk så bra at de begynner å skamme seg over seg selv (fordi de vet at de ikke fortjener det), og dette fremskynder en blow-off. Og man kan utvilsomt behandle folk så dårlig at de ikke har noe annet valg enn å dra sin vei. Men dette er ekstreme forhold, og mellom disse finner vi de fleste tilfellene der noen drar sin vei: Hustruen gjør sitt beste for å skape et ekteskap, og ektemannen vandrer av gårde i hælene på en tøyte. Direktøren prøver å holde tingene i gang, og arbeideren drar sin vei. Disse, de uforklarte, splintrer organisasjoner og liv, og det er på tide at vi forstod dem.

FOLK DRAR SIN VEI PÅ GRUNN AV SINE EGNE OVERTER OG WITHHOLD.

Dette er det faktiske faktumet og den klippefaste regelen. Et menneske med et rent hjerte kan ikke bli skadet. Mannen eller kvinnen som må, må, må bli et offer og dra sin vei, drar sin vei på grunn av sine egne overter og withhold. Det spiller ingen rolle om personen drar sin vei fra en by eller en jobb. Årsaken er den samme.

Når en person samler opp nok overter og withhold mot en annen eller et område, i dette tilfellet et ekteskap ...

... vil han bli kritisk og begynne å finne feil ved den personen eller det området ...

… som for ham rettferdiggjør at han drar sin vei, en blow-off. Folk drar sin vei på grunn av sine egne overter og withhold.

Nesten hvem som helst, uansett posisjon, kan bøte på en situasjon uansett hva som er feil, dersom han eller hun virkelig ønsker det. Når personen ikke lenger ønsker å bøte på den, har hans egne overthandlinger og withhold mot de andre som er involvert i situasjonen, redusert hans egen evne til å være ansvarlig for den. Derfor bøter ikke han eller hun på situasjonen. Det å dra sin vei er tilsynelatende det eneste svaret. For å rettferdiggjøre at han drar sin vei, dikter personen som blower, opp ting som er blitt gjort mot ham, i et forsøk på å forminske overten ved å gjøre dem den ble gjort imot mindre verdt. De involverte mekanismene er svært enkle.

Det er en uansvarlighet fra vår side, nå som vi vet dette, å tillate så mye uansvarlighet. Når en person truer med å forlate en by, posisjon, jobb eller opplæringsprogram så er den eneste vennlige tingen å gjøre å få av den personens overthandlinger og withhold. Å gjøre noe mindre enn det sender personen av gårde med en følelse av å være fornedret og å ha blitt skadet.

Det er forbløffende hvilke trivielle overter som vil få en person til å blowe. En gang fikk man tak i en person like før han blowet fra en organisasjon, og den opprinnelige overthandlingen mot organisasjonen var at han unnlot å forsvare organisasjonen da en kriminell snakket ondskapsfullt om den. Flere og flere overter og withhold ballet seg på denne unnlatelsen av å forsvare, så som å ikke videregi beskjeder eller ikke fullføre en oppgave, inntil det til slutt fullstendig fornedret personen til å stjele noe verdiløst. Dette tyveriet fikk personen til å tro at det var best at han dro.

Det er en ganske edel kommentar om Mennesket at når en person oppdager, tror han, at han er ute av stand til å avholde seg fra å skade en velgjører, vil han beskytte velgjøreren ved å dra sin vei. Dette er den egentlige kilden til blow-offen. Dersom vi i lys av dette skulle forbedre en persons arbeidsforhold, ville vi se at vi simpelthen har forstørret overthandlingene hans og gjort det helt sikkert at han vil dra sin vei. Dersom vi straffer, kan vi redusere velgjørerens verdi lite grann og dermed redusere overtens verdi. Men verken forbedring eller straff er noe svar. Svaret ligger i Scientologi og i å bruke fremgangsmåter i Scientologi til å bringe personen opp til et høyt nok ansvarsnivå til å ta en jobb eller en stilling, og utføre den uten alt dette merkelige hokuspokuset med «jeg må si at du gjør ting mot meg slik at jeg kan dra min vei og beskytte deg mot alle de dårlige tingene som jeg gjør mot deg». Det er slik det er, og det er meningsløst ikke å gjøre noe med det nå som vi vet det.

Urolig hviler det hode som har en dårlig samvittighet. Rens det opp, og du har en bedre person.